FRISØR OSLO | STAVANGER | DRAMMEN | GJØVIK | ASKER
FRISØRLØNN
25.000kr/mnd. Det er lønnen mange frisører får. For å få gjennomsnittslønn på 47.290kr må omsetningen være 147.781kr pr mnd ved 40% provisjon. Men det fins alternativer. Man kan forhandle lønn og evt være forberedt på å bytte arbeidsplass. Det er i alle fall bedre enn alternativet å bytte jobb/yrke som på sikt vil være noe de aller fleste frisører må gjøre. Jeg mener bare at man har muligheter for å forbli frisør, hvis man gjør endringene før det er for sent.
Har det så mye å si da?
Alle som jobber, uansett om man liker jobben sin eller ikke, så «bør» man få betalt. Her skriver jeg «bør» fordi norske lover forhindrer ikke en arbeidstager å avtale gratisjobbing med sin arbeidsgiver. Derfor er det kanskje ikke så rart at frisørbransjen med såpass stor omsetning(10,8 milliarder i året i 2018) har de aller fleste av sine medarbeidere i lavlønnsgruppen. Uansett om hvordan en arbeidsgiver kan være ovenfor sin ansatte, så kan man ikke alene legge all skylden på disse arbeidsgiverne. Som en arbeidstager har man selv en plikt til å sette seg inn i gjeldende informasjon og samtidig være klar over hva slags potensielle rettigheter man kan gjøre krav på. Også er det lov å bruke sunn fornuft. INGEN BØR JOBBE GRATIS!!!
I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var gjennomsnittlig månedslønn i 2019 på 47.290 kroner. Sammenlignet med gjennomsnittslønn pr mnd for frisører på 31.200kr, så er det ganske langt fra hva andre yrker får. Selv om mange frisører vet om den lave lønnen, så velger de fortsatt yrket fordi de vil være frisører. Når man liker jobben såpass mye, er det så nøye om man får dårlig betalt? Statistikken for når frisørene slutter i yrket faller for hvert år og mange mener i dag at gjennomsnittlig slutter frisørene når de blir 28 år. Svaret er JA, det har faktisk veldig mye å si. Kanskje flere hadde blitt lengre i faget dersom de fikk betalt som de burde. Frisørene slutter jo ikke fordi jobben i seg selv sliter på kroppen, men heller fordi den manglende omtanken og/eller kompetansen fra arbeidsgiverne sliter på sjelen. Også er det mye mer seriøst når man nærmer seg 30 år med tanke på etablering av familie, bolig og barn. For en bransje med 91% andel kvinner, så er det ofte ikke forenelig med den slags jobb med de vilkårene som frisørkulturen har skapt. Når det er sagt, så har frisøren også et ansvar om å forhandle lønn eller inntekt samsvarende med egen omsetning og andre arbeidsvilkår. Det er også en god idé å unngå frisørsalong på kjøpesenter da arbeidstid og andre vilkår er uforenelig med fleksibilitet. Reglene er ofte ganske satt og rigide.
Provisjon
Det er mange som har spurt meg om provisjon og hva jeg syns om det. I utgangspunktet er jeg positiv til provisjon. Ved budsjettering tenker jeg uansett i prosenter. Det er den eneste måten å lage en oversiktlig vurdering av økonomien. Et tall må alltid sees i forhold til hva som den måles mot. For å forstå provisjon riktig, så bør man se sammenhengen mellom omsetning, fastlønn og provisjonssatsen.
1. Omsetningen er alltid utgangspunktet for beregning av provisjon. F.eks dersom man har 40% av omsetningen eks mva, så beholder arbeidsgiver 60% til å dekke alle variable og faste kostnader, samt potensielt overskudd.
2. Fastlønn er ofte minstelønnen man har som garantert lønn. Salonger med tariffavtale har som regel fastsatt dette. Det er ofte mulig at man har fastlønn + provisjon ved høy omsetning eller så kan man også ha fastlønn ELLER provisjon der provisjon velges når omsetningen er høy nok. F.eks dersom man har 26.000kr som fastlønn eller 40% provisjon, så vil det være mer gunstig å ha provisjon dersom man omsetter for mer enn 65.000kr eks mva. Utregningen ser slik ut: 26.000 / 0,4 = 65.000kr, eller (26.000 x 100) / 40 = 65.000kr . Gitt denne provisjonen for å få gjennomsnittslønn pr mnd på 47.290 må man omsette for 118.225 kr eks mva. Eller 147.781 kr inkl mva.
3. Provisjonssatsen avgjør hvor mye av omsetningen som skal tilfalle arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Denne måten å se fordelingen på er et godt mål mtp en jevn distribusjon av verdiene som skapes. Siden satsen ofte er fast skaper det ingen forvirring av hvor stor andel av salgsinntektene som skal gå til lønn med mindre noen av partene ikke forstår prosentregning.