Hvorfor hårprodukter koster så mye mer for salongene?

Som foreldre har man et stort ansvar for sine barn. Fra de blir født forplikter vi oss til å ta vare på de så godt vi kan. Ut ifra hvordan man selv har blitt oppfostret ønsker man(forhåpentligvis) å videreføre de gode oppvekstsvilkårene man selv opplevde og evt skifte ut de dårlige. Det er ikke alltid slik at barna vil være enige og de kan ofte mene at oppdragelsen er urettferdig, men ofte er intensjonene til foreldrene gode og skal være til barnets beste. Vi oppdrar barna til å gå på skole, se seg for når de skal over veien og at de ikke skal ta imot godteri fra fremmede. Oppdragelse tar lang tid. Kanskje til og med evigvarende og dette er fordi gode vaner ofte er vanskelige da de ikke nødvendigvis gir øyeblikkelige belønninger sånn som man får av ytre påvirkninger som mat, tobakk, alkohol, sosiale medier og andre midler. Og de aller fleste vet at mange av disse øyeblikkelige belønningene ofte ikke er bra for oss dersom de konsumeres på jevnlig basis og i overflod.

På lik linje med barneoppdragelse der man har ansvar for sine barns utvikling bør vi som yrkesutøvere kunne forvente at våre arbeidsplasser tar ansvar for vår veiledning mot jobbmessigutvikling. Og en av de tingene som jeg har reagert på som mangler blant mange frisører er forståelsen for prosentregning. Dette er kanskje bagatellmessig og rart å ta opp blant frisører, men likevel en ofte oversett ferdighet som alle bør ha og evt utvikle. I så og si alle sammenheng vil denne ferdigheten komme den som kan det til gode. Blant annet hører jeg ofte hvordan frisører generelt overser reelle fordeler ved økonomiske valg som f.eks valg av varemerker fordi de ikke forstår hva prosentene betyr for handelen og prisene i sin helhet. Det er ikke bare størrelsen av prosentene som teller. De må ses i sammenheng med hva det regnes prosent av. En av årsakene til at dette er så viktig, er verdivurdering. Og mtp at mange frisører nå er eiere og ledere i egne salonger er foruroligende da de selv ofte ikke utfører verdivurdering på grunnlag av kunnskap.

Jeg lurer ofte på "verdien", ikke nødvendigvis prisen, av det jeg kjøper.

Vi tar det for gitt at mellom årstidene, så vil de aller fleste utsalgsteder, særlig for klær, ha SALG. Hvor irriterende er det ikke å kjøpe noe en dag for så å se uken etter at den er satt ned med 50%? Dette er for å gjøre plass til nye kolleksjoner. Samtidig kan det hende at klær som ikke blir solgt blir brent. Og mulig innehaveren av varemerkene unnskylder disse handlingene for å beskytte merkenavnet, men det stiller store spørsmål om den virkelige verdien av de produserte varene. Hvis utsalgstedene kan gi store rabatter og samtidig kan brenne overskuddsvarer i tillegg til at det gir mange av disse store selskapene svimlende overskudd, HVA ER DEN VIRKELIGE VERDIEN?

På samme måte som klesindustrien er prissettingen av både varer og tjenester i frisørbransjen ikke reell eller transparent nok til å reflektere verdi. Så la oss ta av plagg for plagg for å komme nærmere huden. I frisørbransjen er det normalt at leverandører gir rabatter til sine kunder(altså salongene), særlig de trofaste og de kundene som kan ha stor påvirkning ift leverandørenes varemerke(r). Over tid og tatt til betraktning av praksisen for rabattordninger, så virker det som om de aller fleste kunder får rabatter. Og det er jo bra at alle får, men hvorfor kan ikke leverandørene da sette ned prisen til det nivået som «alle» kunder får? Vil ikke dette reflektere mer reelle priser ift de verdiene varene faktisk utgjør? Da jeg selv ikke er leverandør av verken forbruks- eller salgsvarer, så kan jeg dessverre ikke svare på dette. Eneste jeg vet er at når noen får rabatt, så er det noen andre som får mindre. Men det er gøy å spekulere, så la oss komme til kjernen av disse antagelsene rundt priser, rabattordninger og verdi.

Har vi blitt så vant til rabatter at vi faktisk regner inn denne rabattordningen som en del av vår forståelse av den reelle prisen? Eller er man spesiell og derfor får rabatt? Eller er rabatt brukt for å skape en illusjon av økt verdi? Og tar leverandørene høyde for disse rabattordningene når de fastsetter pris på sine varer? Dersom sistnevnte spørsmål er tilfelle, vil det ikke si at disse rabattordningene på generell basis øker prisene? Uansett hvordan man ser på dette, så er den reelle verdien noe mystisk. Den er så mystisk at rabattordninger har tatt nye høyder der det nå fins flere selskaper som ene og alene jobber med å samle disse rabattordningene for deg. Eller rettere sagt samler disse for seg selv. Ut ifra avtaler som jeg har fått innblikk i fra både salonger og leverandører, samt innblikk i regnskapene til selskapene som driver med innkjøpssamarbeid, så koster det mye å drive inn disse rabattene. Vi kan se på dette regnestykket etterpå.

Hvor mye koster det, sa du?

La oss se på fordelene først. Når man inngår samarbeid med disse ansiktsløse selskapene får man en reell direkterabatt på 5% på det meste man trenger i salongen og hvis man bruker alle rabattene som er tilgjengelige på både frisørvarer og andre støtteaktiviteter som regnskap, alarm, forsikring etc, så vil det utgjøre en god sum. F.eks hvis dine totale kostnader, minus lønnskostnader, ligger på 1,5 mill, så vil man få en fordel på 75.000kr. Uansett om du skulle finne på å finansiere bolig på Kreta, ta deg en fest med Nortug eller gi til veldedighet, så er det en god sum. Også får man…… Forresten det var det når det kommer til fordelene. Grunnen til det er at de andre fordelene er omringet av mindre skrift som kanskje har lett for å gå seg vill i jungelen av betingelser.

Så var det ulempene. For å få disse 5% koster det 5.000kr i året å være medlem. Og en indirekte ulempe for salongen er at for hver prosent salongen får, så får disse innkjøpssamarbeidsselskapene også en prosent. Dvs at når disse selskapene krever 10% av leverandørene, så gir de salongene 5% minus 5.000kr også beholder selskapene selv 5%. I tillegg under visse forutsetninger er det store begrensninger på hvilke merker man kan velge. Man kan kun velge blant de merkene som velger å «spille på lag» med innkjøpsmafiaen. Skulle man likevel trosse disse begrensningene innenfor avtaleperioden, så koster det bokstavelig talt kneskålene. Bot på 20.000kr pr overtredelse for salong. Og enda verre er det for leverandørene da det koster de 100.000kr pr overtredelse. Det som jeg la ekstra godt merke til var presiseringen om hvor fort disse bøtene måtte innbetales. Så å si øyeblikkelig(innen måneden var omme). Jeg ble selv utsatt for disse selgerne(jeg kaller spade for spade) da de faktisk prøvde å selge meg disse «fordelene» gjennom innkjøpssamarbeid. Da måtte jeg bruke litt tid på å regne ut min egen verdi som salongeier. Hvis jeg hadde gått med på en slik avtale med mine 14 salonger, så ville jeg fått en direkte fordel på 600.000kr minus 70.000kr(5000kr pr salong). 530.000kr ville vært min verdi som leder og samtidig ville en slik avtale begrense mine muligheter til å avtale med leverandører som ikke er innenfor innkjøpsmafiaens portefølje. Fuck that shit. Jeg avtaler med hvem jeg vil. Selv om 530.000kr er en god sum med penger, så vil det gå imot mine egne etiske retningslinjer og vil for alltid gi meg moralske anfektelser. En slik avtale ville ikke bare begrense mine valg, men til mine kolleger også, samt nye og mindre aktører som ikke kommer til da så mange salonger er medlemmer av disse ordningene. Og hva rabatter angår, så vil leverandørene mest sannsynlig gi dere rabattene direkte dersom dere sier at dere går ut av «samarbeidet». Da vil prosentene som en gang var forbeholdt disse innkjøpssamarbeidsselskapene gå direkte til salongene istedenfor.

Thou shalt not steal

Jeg vil gjøre noe tydelig her. Jeg ser at jeg fremstår fiendtlig mot disse rabattselskapene selv om jeg er klar over at de ikke nødvendigvis gjør noe galt mtp hva loven angår. Men det er kjernen til alle mine bekymringer. Selv om loven til syvende og sist sier at de driver lovlig(eller i mange tilfeller at loven ikke har tilstrekkelig omfang til å regulere forholdene), så betyr det ikke at det er rett. Man kan ikke bare ta fra folk fortjeneste bare fordi ingen sier deg imot.  Dere kan ikke bare stjele fra folk. Hvordan kan vi akseptere dette fra bransjeledere når de velger å bruke loven til å tjene sine egne formål og overse resten av bransjen? Samtidig er det andre parter i en slik situasjon som bl.a salongeiere. Dere har et ansvar for de som jobber sammen dere. Salongeiere som velger å være medlemmer gjør det mulig for slike selskaper å eksistere og skader ikke bare frisørene. Dette samarbeidet skader en bransje som helhet. Disse rabattene som forhandles har på ingen måte noe form for verdiskapning da all inntjening til disse selskapene går rett i lomma på eierne. Pga av slike mellommenn blir prisene presset opp ene og alene av mellomlegget disse få menneskene utgjør gjennom sine «forhandlinger». Og dette syns mange salongeiere at det er greit å være medlem av? Sett på den måten, så faller ansvaret og skyld på medlemssalongene. Dere er med på å skape en kultur som nedprioriterer relle verdier. Når jeg ser for meg en mer ideell verden, så ønsker alle foreldre å videreføre lærdom til sine barn gjennom gode verdier. Jeg håper inderlig at man behandler sine frisører på samme måte. At man som en leder tar vare og lærer sine frisører hva som er rett og galt. Jeg får bare håpe at de som driver disse innkjøpssamarbeidsselskapene ikke har barn og potensielle arvtagere.

Hva kan man gjøre?

Å inngå en avtale med disse selskapene er som å ta imot godteri fra fremmede fordi man får et gode, men blir frarøvet alle andre fremtidige muligheter. Det er ikke en bransje jeg er stolt av akkurat nå, så jeg velger å gå veier som kan tjene et bedre formål for alle frisører. Veier som gir mulighet til flere andre og ikke bare eiere. I en mer og mer digitalisert verden, så fins det utrolig mange steder man kan lære om hvordan man driver egen bedrift og mange av disse stedene tilbyr «how-to’s» helt gratis. Det er mulig å drive så godt at rabatter ikke engang vil være nødvendig. Jeg vil til og med hjelpe de som er åpne for å ta imot hjelp gjennom våre kursprogrammer som vi skal holde, forhåpentlig i nær fremtid. Jeg er oppriktig opptatt av verdier, ikke penger, men verdier. Verdier vokser gjennom deling og lever for alltid, mens penger kommer og går. Og jeg har egentlig ingenting å vinne på å skrive det jeg skriver akkurat nå(tom tapt tid da det har tatt mange timer til research), men jeg forstår ikke hvordan disse innkjøpssamarbeidsselskapene blir så store som de er. Særlig når de få eierne kun er til for å betjene sine økonomiske behov og interesser. Og jeg håper at noen kan hjelpe meg å forstå da disse ordningene indirekte gjør hårprodukter dyrere for oss frisører å ta inn, samt selg til våre kunder når nettbutikkene får de rimeligere da nettbutikkene ikke er medlemmer av disse innkjøpsordningene og ikke har mellommenn som presser prisene opp.

Jeg hadde satt veldig pris på tilbakemeldinger(både ris og ros) og send meg gjerne beskjed dersom du ønsker å bli satt på vår mailingliste for fremtidige kurs innen hår, markedsføring, økonomi, drift og strategi. Jeg skal fortsette med å skrive innlegg ukentlig der jeg ønsker å ta opp kritiske spørsmål som trenger svar. Si ifra hvis det er tema du ønsker at jeg skal undersøke.

PS.

Jeg vil gjerne vise en kjapp utregning av hvor stor kostnad det utgjør for medlemssalongene å motta 5%. Av hensyn til selskapene har jeg summert og rundet opp slik at det ikke peker mot noen spesifikt.

Først er det greit å estimere hvor store kostnader som faktisk går gjennom disse ordningene. Samlet sett av sum salgsinntektene / 0,05 = 660.000.000kr . 0,05 representerer de 5% som selskapene beholder. Dette gir en nettosum på 33.000.000kr inn til selskapene. Som sagt tidligere, så koster det å drive disse selskapene og her er noen fordelinger av disse inntektene. Det er ikke mange daglige ledere det er snakk om, men disse tjener 4.200.000kr til sammen. Og alle andre kostnader samlet er på 18.300.000kr. Til sammen koster det altså 22.500.000kr å gi alle salongene de fordelene de pr dags dato får. I tillegg til kostnadene, så er det også overskudd for eierne på 10.200.000kr som må tas til betraktning. La oss anta at det fins ca 1000 salonger i disse ordningene. Det vil utgjøre en ekstrarabatt som salongen kunne opparbeidet seg dersom de skaffet rabattene selv.