Hva er det frisørbransjen trenger?

91%. Det er andelen kvinner blant frisører. Det var kanskje ingen overraskelse. Og det som også ikke er noe nyhet er at kvinner tjener ofte, om ikke alltid, mindre enn menn.

Hvordan har dette seg i 2020 når man skulle tro at vi har kommet så langt med likestilling? Er ikke kvinners tid like mye verdt?

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å skrive en stillingsannonse for avd Slependen, altså til dere frisører i Asker og omegn, men sånn som jeg er, lett distraherbar, så ble det ikke sånn. Jeg ble heller besatt av tanken på hvorfor det er så vanskelig å rekruttere frisører. Hvorfor virker det som om mange salonger har et skrikende behov for flere folk? Hvor blir frisørene av? Kan det ha noe med inntekt? Eller utviklingsmuligheter?

Skulle du klare deg gjennom dette innlegget og allikevel få lyst til å sende meg en søknad, så send til post@hendrix.no . Legg gjerne igjen kommentar for å dele din mening og samme hvis du har forslag til fremtidige innlegg.

Ifølge SSB tjener en frisør gjennonsnittlig 355.200kr i året og ifølge Frisørenes Fagforening ofte mindre enn 300.000kr i året. Sistnevnte er noe nærmere sannheten når det kommer til gjennomsnittsinntekt for frisører. Med tanke på at 70% av yrkesutøverne i bransjen er under 40år, så er tilbøyligheten for å ta til takke for mindre lønn større og akseptert.

Når jeg har intervju med frisører(kvinner majoriteten av tiden), så kommer det ofte frem at de verdsetter sikkerhet høyest, men samtidig ønsker variasjon. Med sikkerhet menes at de aller fleste ønsker å ha den forutsigbarheten som de har vært vant med gjennom de årene de har jobbet som frisører. F.eks ønsker de høy fastlønn. Jeg på min side forklarer alltid at fastlønn vil i de aller fleste ganger være til ulempe for frisørene dersom de oppnår omsetning som overgår fastlønnen. Og det skjer alltid hos oss. Dersom vi bruker gjennomsnittstall fra SSB på 355.200kr i året og med en provisjonssats vi bruker hos oss for behandlinger på 60% vil dette utgjøre en nettoomseting(u/mva) på 592.000kr eller bruttoomsetning(m/mva) på 740.000kr i året. For å sette denne summen i en mer forståelig sammenheng, så utgjør dette en månedlig nettoomsetning pr frisør på 53.818kr eller brutto på 67.272kr. Dette tilsvarer 3,8 dameklipp på 800kr hver pr dag. Dersom man setter av 1 time pr klipp vil dette utgjøre kun halve dagen med belegg. Og siden de aller fleste av våre frisører omsetter mer enn det, så kan jeg ikke tillate at de jobber på fastlønn. Til de som insisterer på fastlønn blir påminnet av meg hver måned hvor mye inntekt de går glipp av, altså gjennomsnittlig over 18.000kr i måneden. Vil rette kritikk mot frisører med motvillighet til å prøve å få med seg litt økonomikunnskap. Man kommer på god vei med litt.

De som jobber 100%(dvs 150 timer) hos oss genererer gjennomsnittlig 83.856kr i nettoomsetning i måneden der månedsinntekt utgjør 50.313kr før skatt og salg kommer i tillegg. Medregnet ferie(11 månder) utgjør dette en årsinntekt på 553.443kr. Vi har over 70 frisører hos oss og det er ingen tvil hos meg og de som jobber sammen meg at det er mulig å være frisør og ikke leve i fare for at endene ikke møtes.

Er inntekt den største grunnen til at de fleste frisører ikke passerer 40år?

Hva med utviklingsmuligheter?

Frisørbransjen er full av utfordringer elle rettere sagt problemer. Med en omsetning på 10,8 milliarder(2018) og stadig økende, så er det sikkert at det ikke er mangel på behov blant kundene. Selvom det er for noen kunder kun er et sted å bli kvitt hår, så liker jeg å tro at det ikke bare handler om hår og produkter, men heller en totalopplevelse. Vi er tross alt en gjeng med hobbypsykologer. Man har et forhold til sin frisør og ifølge «Omdømmeundersøkelse frisør – 2017» benytter 63% av kunder samme frisør gitt at frisøren ikke slutter. Hvis halvparten av alle som gifter seg blir skilt, så er man mer tro mot sin frisør enn sine egne ektefeller med god margin.

Dersom man bruker dette forholdet man har til sin frisør som et argument, så er det desto viktigere å fokusere på at frisørene blir i jobben. Tenk hvor verdifullt det er å ivareta kunde/frisør-forholdet rent omsetningsmessig, samt blir behov for rekruttering mindre. Men dette er ikke realiteten.

I neste innlegg skal jeg skrive mer om problematikken om frisørskole, lærlingtiden og veien videre.

De aller fleste frisører slutter av 3 grunner: lav lønn, kroppen sier i fra og mangel på utviklingsmuligheter.

Lav lønn har vi allerede belyst mulighetene for. Og når kroppen sier i fra, så må man høre. Selvom det fins muligheter for det også. Salongen er tross alt en bedrift og de aller fleste bedrifter trenger mer enn bare å produsere sluttproduktet eller tjenesten. Det er mange oppgaver som ikke krever en frisørsaks eller pensel. Men likevel omskoleres frisører i alle retninger og forsvinner fra faget. Er det ikke mulig å forhindre frafall? Bare der kunne man ha opprettet HR for å fange opp slike tilfeller. Se der, en arbeidsplass opprettet og en medarbeider reddet.

Jeg tror at utviklingsmulighetene er der, men mange tenker ikke at det faktisk er deres ansvar for at disse mulighetene utforskes, bearbeides og benyttes. Og etter min mening, så er dette en av de største manglene frisørbransjen har. Vi mangler en visjon om bransjens fremtid. Vi mangler rom for nye ideer. Vi mangler oppmuntringen og tillatelsen til å utforske vår egen potensiale.

Jeg avslutter med dette:

På 10 år har vi i Hendrix Hair bevist at det er mulig å leve av frisøryrket. Det er mulig å imøtekomme behovet for både sikkerhet mtp arbeid og inntekt. Det er mulig å imøtekomme behovet for variasjon og nye muligheter. Alt dette er mulig med den enkle handlingen med å bry seg om å ta vare på den man har til venste og den man har til høyre. Og dette kalles lederskap, det frisørbransjen trenger mest. I tillegg har man alt å vokse på å ta ansvar da ledelse også handler om å lede seg selv.