FRISØRMANGEL PGA LAV YRKESSTATUS?​

FRISØR OSLO | STAVANGER | DRAMMEN | GJØVIK | ASKER

FRISØRMANGEL PGA LAV YRKESSTATUS?

….innen få år slutter som frisør. Og dette forteller statistikken. Allikevel har du du som frisør mulighet til å ta ansvar og gjøre noe med det i dag før det er for sent. Vi kan hjelpe deg.

Bare så det er klinkende klart for dere som skal lese innlegget, så var resultatene ganske overraskende og skumle(eller spennende, alt ettersom) at jeg nesten ikke ville publisere innlegget. Jeg ønsker ikke å være partisk, men heller legge frem fakta og min vurdering basert på min erfaring, samt informasjon fra andre frisører og tidligere frisører.

Jeg tenkte det ville være mest fornuftig å innlede med konklusjonen og deretter overlate valget til deg om du ønsker å lese tankerekken mot konklusjonen. 

Hvorfor har frisøryrket så lav status?

Dersom man skal påpeke årsakene til at frisørbransjen har blitt som den er, så er det særlig to parter som stikker frem. Og de to har en fellesnevner: ansvar. Etter rettere sagt mangel på ansvar.

1. Den ene parten er Norges Frisør og Velvære Bedrifter(NFVB)

2. Den andre parten er frisørene selv.

NFVB

De aller færreste vil kanskje ikke tenke at et forbund vil være en medvirkende og avgjørende årsak til en såpass negativ utvikling i frisørbransjen. De aller fleste vil tenke at et slikt forbund jobber for interessene til frisørbransjen, men det er upresist. NFVB er en utstrakt arm av NHO og NHO er primært en arbeidsgiverorganisasjon. Det vil si at interessen de i utgangspunktet ivaretar er arbeidsgiveren. Og fra et politisk perspektiv kan man nesten utelukkende regne med at detaljene på individnivå vil være nokså uklart. Noe som kanskje er intensjonen. De aller fleste frisører gir jo opp og aksepterer sin skjebne. Og intensjonelt eller ikke, så gjør NFVB sin del; sørger for at arbeidsgivere som er medlemmer klarer seg.

Når det kommer til ansvar, så er frisørene, enten ansatte eller selvstendige, IKKE NFVB sitt ansvar. Fra mitt perspektiv, som både frisør og salongeier, er det et svakt strategisk trekk å kun fokusere på en av interessentene. Dersom man ønsker å heve et helhetlig resultat må man ta til betraktning alle interessentene. Men som sagt er det klare linjer for hvordan en arbeidsgiverorganisasjon skal operere.

Frisørene

Noen ganger er det lurt å sitte stille i båten, men ikke når båten er på vei til å synke. Med dette refererer jeg til utfallet for de aller fleste frisører. Det er få frisører som passerer 30 år. De aller fleste har sluttet som frisører innen de fyller 28 år. Og man kan unnskylde mange av frisørene for deres alder og føyelighet. Det er lett å tenke at «sånn er det bare». Jeg er personlig imot kollektivistisk tankegang og jeg nekter å la meg diktere av andres manglende perspektiv. Men det er ofte det som føyelighet medfører. 

Tariff for frisører er latterlig nedverdigende. Selv om tariff er «utarbeidet» mellom forbund og bedrift har frisørene allikevel et ansvar når de aksepterer disse inntektspremissene. Du som frisør er ikke et offer. Oppfør deg som et individ og frem dine egne tanker og meninger. Dine valg som en frisør er med på å danne den statistikken vi nå ser. Ta ansvar for dine valg som om du faktisk betyr noe. Det fins andre alternativer. Hvorfor ikke prøve noe nytt? Mtp den tariffen og statistikken vi nå har, tar du uansett en stor risiko, 

Hvor stor er frisørmanglen?

Mange frisørsalonger er på utkikk etter flere frisører. Det vil si at selv om det er 16.000 aktive frisører i Norge, så er det fortsatt mange salonger som har ledige stillinger. Det kan virke som om det er stor mangel på frisører omkring, men er dette et riktig bilde av jobbmarkedet for frisører?

Dersom man tar til betraktning at det fins 16.000 aktive frisører og fordeler totalomsetningen til frisørbransjen på omlag 11,3 milliarder, så gir dette en gjennomsnittlig årsomsetning pr frisør på 702.250kr eks mva. I et tidligere innlegg la jeg frem fordeling av kostnader i en frisørsalong blant 200 frisørsalonger med 1000 frisøransatte i Norge og fant ut at blant disse 1.000 frisørene, så var gjennomsnittslønnen på 35% av omsetningen. Dersom man tar utgangspunktet i gjennomsnittsomsetning i året pr frisør på 702,250 kr eks mva så vil gjennomsnittslønnen til frisørene ligge på 247.188 kr før skatt i året. Dette tallet sier deg kanskje ikke så mye, men dersom du deler den summen på antall timer det er normalt å jobbe fulltid i året(150 timer x 10,5 måneder), så gir dette 157 kr i timen. Noen som kjenner igjen dette tallet?

Som en borger av dette landet ,så er det lite fornuftig å akseptere 157kr i timen. Man burde ikke akseptere mindre enn 300 kr i timen. Og det jeg foreslår gjennom denne analysen er at DET ER IKKE MANGEL PÅ FRISØRER. Det er ingen grunn til å gå til drastiske tiltak for å få flere mennesker til frisørfaget. Det som kan være en god idé er å ta vare på de flinke frisørene som vi allerede har. Om ikke annet vil denne analysen fortelle at det er stor sannsynlighet for at det er for mange frisører.

Jeg blir ofte trist av å skrive disse innleggene pga de opplysningene jeg ofte ser i korrelasjon. På mange måter, så klarer jeg ikke å fatte hvordan disse resultatene blir til. Fordi de jeg kjenner av frisører har allerede tatt et valg i riktig retning. De har valgt å ta ansvar for seg selv og de har tatt til fornuften ved å ikke bli en del av den dystre statistikken. Dette gir håp, for meg, for frisørene og for bransjens fremtid. 

Jeg håper at flere frisører tar ansvar og blir med på å finne bedre alternativer enn det som er å anse som normalt i frisørbransjen.

Jeg vil minne om at HHUB Skøyen holder kurs innenfor flere aspekter av frisørvirksomhet. Personlig holder jeg kurs innenfor ledelse og strateg. Jeg vil gjerne dele min kunnskap og erfaring til de som ønsker å utforske andre alternativer til å kunne drive frisørbedrift og fortsette som frisør. Vår egen Elite8 holder hårrelaterte kurs og vi skal snart introdusere et kurskonsept som kan hjelpe til å inspirere frisør og bedriftseier i sitt virke.

Legg igjen en kommentar